Mat, kultur og språk

Matvalg 2010 er en kampanje startet av ordentligmat.no, for å oppmuntre til økt reflekskjon og bevissthet rundt hva vi spiser. Hver måned blir matbloggere utfordret på et bestemt tema. Månedens tema er mat og kultur.

Her på restemat-bloggen forsøker jeg å vinkle alle innlegg mot restemat og kasting av mat. Hva vi spiser og hva vi kaster av mat, er i høyeste grad et kulturspørsmål. Råvarer vi anser som uspiselige i vår kultur kan i andre land eller ande historiske epoker være delikatesser (og vice versa). Og det er sjeldent hygieniske eller helsemessige årsaker til at vi kaster stadig mer spiselig mat i søpla: Salat som er litt dvask, resten av dagens middag, brødskalker, ost som er blitt tørr i kantene -tror ikke jeg bommer hvis jeg hevder at alt sammen går rett i bøtta i de tusen norske hjem. Hva speiler denne holdningen til mat?

Det er et opplagt poeng at vi lever i et overflodssamfunn. Materielt har vi aldri hatt det bedre: vi kan jo bare kjøpe et nytt salathode eller en ny ost? I et globalt perspektiv er denne holdningen til mat grotesk. Skal jorda kunne fø verdens befolkning må vi tilbake til tidligere generasjoners nøysomme matkultur: bruke alle bestanddeler fra slaktedyr, ikke sløse med råvarer, drøye kjøtt og animalske produkter med kornmat eller grønnsaker  - og ikke minst, spise opp maten vår!

Men jeg tror ikke bare det er den materielle overfloden som har gjort oss til matkastere. Vi tilhører også en kultur hvor vi er hysterisk redde for alt som er gammelt, og de ekstreme (men nødvendige) hygienekravene innenfor næringsmiddelindustrien og restaurantbransjen har påvirket privathusholdningens syn på hva som er "ekkelt". Mitt inntrykk er at folk flest har liten kunnskap når det kommer til mathygiene - det er mer irrasjonelle prosesser som avgjør hvilken mat man kaster: nettopp det at det ligger i kulturen vår. Mitt akk så store ønske med restemat-bloggen er å kunne påvirke denne kulturen bittelittegrann i en annen retning: En mer nøysom matkultur hvor man har mer respekt for hvor råvarene kommer fra og hvordan de skal behandles. En matkultur som ikke bare handler om jakten på det gode, men som også kan være grunnlag for et bærekraftig matforbruk.

Og så et annet poeng om mat og kultur; jeg holder på å lese Henry Notakers Mat og måltid. Når han beskriver tidligere tiders måltider og matretter slår det meg hvor tette forbindelser det er mellom språk og mat. Når måltidsmønstre og matretter endres, endres også språket. Vet du hva sul betyr? Eller fønn? Matauk? Bestefaren min som var født i 1918 hadde fortsatt mer enn en fot solid plantet i den gamle norske bondekulturen. Han spiste "dugurd" tidlig på formiddagen, middag klokka to og "eftas" i femtida. Spisevanene har endret seg, og dermed har de gamle måltidsbetegnelsene forsvunnet ut av språket. 

Boka til Notaker går for øvrig grundig inn på hva som kjennetegner norsk matkultur og norske mattradisjoner, i stedet for å repetere det han skriver så oppfordrer jeg deg til å lese boka hvis du er opptatt av mat og kultur.

Kjenner du til gamle norske matretter som har blitt borte fra både spisebordet og ordboka? Tar gjerne i mot tips!



p.s. Sul er en samlebetegnelse for saftig el feit mat som spises som tilbehør til "hovedmaten" grøt eller brød. Kan være både kjøtt eller fisk, flesk, melkeprodukter eller øl(!). Fønn kommer av "føring", en slags "vertinnegave" i form av mat, som var vanlig å ha med til alle store begivenheter. Matauk er vel fortsatt et ganske kjent begrep, selv om det ikke er mange som drar ut i skog og mark for å sanke mat lenger (vi bare vet at besteforeldrene våre drev med sånt....).