fredag 31. desember 2010

Nyttårstanker: Ti bud for et mer etisk kjøkken

Denne bloggens hovedanliggende er å sette fokus på matrester og begrense kasting av fullt spiselig mat. Men mitt "korstog" for rester bunner i et dypere engasjement for vårt forhold til mat. Våre spisevaner har en enorm påvirkning på jordens begrensede ressurser. Dette krever både etisk refleksjon og praktiske grep. Matvalg 2010, startet på bloggen ordentligmat.no, er et bra intitiativ for å involvere matmennesker til å ta bevisste standpunkt i sin formidling. Imidlertid er det folk flest det er flest av - og hva kan folk flest av gjøre for at matforbruket vårt skal gi være mer bærekraftig?

Jeg har prøvd å plukke ut de ti viktigste tingene du kan gjøre i ditt kjøkken:

1. Spis mindre kjøtt
2. Velg kortreist og lokalprodusert mat når du kan
3. Velg viltkjøtt og lammekjøtt fremfor storfe, svin og kylling.
4. Kjøp bare kjøtt, egg og meieriprodukter fra produsenter som du vet har strenge krav til dyrevelferd
5. Spis mer linser, bønner, erter, sopp og bær.6. Spis mer bygg og havre, og mindre hvete
7. Kjøp sesongens varer så langt det lar seg gjøre: pærer i oktober, asparges i mai.
8. Kjøp fair trade-produkter når det er mulig
9. Lag store porsjoner av mat som skal kokes eller stekes lenge, så blir energibruken mer effektiv
10. Ta vare på alle rester.

Og dessuten: Bruk mer penger på mat! Da får du mat av bedre kvalitet som er bedre for helsen din. Og så bruker du kanskje litt mindre penger på ting...

Takk for følget i restmatbloggens første år, og godt matnyttig år!

6 kommentarer:

  1. Takk for en fin blogg, og for viktig påpekning!
    Jeg har et spørsmål sånn helt på tampen av året: Hva gjør man med marsipangrisene man ikke får spist opp? Ser vâgt for meg at de kan brukes i en kake, men om det stemmer og hvordan det skal gjøres vet jeg ikke. Har du noen gode råd og tips til det?

    Godt nytt år til deg også!

    SvarSlett
  2. Om marsipan og kaker og sånt: Marsipan er ganske plastisk, og du kan kna det ut som ein deig og kjevle det til for eksempel eit marsipanlokk. Kor stort dette blir avheng så klart av kor mykje marsipan du har.
    Kjøpemarsipan er ofte ganske tørr, så det kan hende du bør smøre han litt. Når vi formar marsipan heime i julestria bruker vi vatn som lim, så eg vil tru at ein kan mjuke maripanen litt opp med noen små dropar vatn og bruke melis som mjøl når du kjevlar.

    SvarSlett
  3. Takk for hyggelig tilbakemelding og gode tips!
    Marsipanrester kan også brukes revet som topping på kaker og muffins, se for eksempel dette innlegget:
    http://restemat.blogspot.com/2010/08/ukens-tips-raspet-marsipan-som-kakestr.html

    SvarSlett
  4. Det er vanskelig å være uenig med denne listen! Da gjelder det bare å følge den etter beste evne:)

    SvarSlett
  5. Mange gode punkter her, som jeg og prøver å følge på mitt eget kjøkken. Men hva er begrunnelsen for å spise mer lammekjøtt enn svin?
    Og mindre hvete enn bygg?

    SvarSlett
  6. Takk for kommentar, Rib. Bygg er den kornsorten som trenger kortest tid på å bli modent, og kan derfor dyrkes langt nord og høyt til fjells. Ergo får man utnytter mer areal til matproduksjon enn ved dyrking av hvete. Sauer i Norge går ute mesteparten av året og beiter på områder som ikke egner seg til annen matproduksjon. Men det er klart, kjøper man importert New Zealand-sau så blir jo miljøbelastningen mye større...

    SvarSlett

Subscribe

Labels

Flickr