Syk og sulten

Ligger i senga sylte forkjøla og leser kokebøker og skriver om mat. Det føles litt rart. Litt uhygienisk på en måte? Skal vel mye til at basillene klarer å kravle ut på verdensveven, men det er uansett noe litt uharmonisk over koblingen mat og sykdom.

De fleste har dessuten en tendens til å miste matlysten når de blir syke. For min del skal det mer til en skarve forkjølelse før jeg mister matlysten, men tette bihuler og snørrete nese legger jo en demper på luktesans og dertil også smaksløker. Selv om jeg ikke mister matlysten får jeg lyst på litt annen mat. Gjerne mat som smaker mye, er rik på væske, og ikke altfor vanskelig å tygge. Instinktene mine forteller meg dessuten at jeg har lyst på kaloririk mat, selv om jeg vet at det er helt på jordet. Ingen umiddelbar fare for underærnering her.

I mange land er kyllingsuppe den ultimate "trøste seg og bli-frisk"-maten. Klar kyllingsuppe med melboller kalles gjerne "jødisk penisilin". Varm suppe er uansett beviselig lindrende for forkjølelser, og kyllingkraften er smak- og næringsrik. Og her kommer jeg til det som er relevant for denne bloggen: Kyllingsuppe er jo restemat! Akkurat nå står restene etter en helstekt liveche-kylling og putrer på plata, og jeg planlegger morgendagens helende suppe. Det ble rikelig med kyllingkjøtt til overs også, og hadde ikke de ovnsbakte rotgrønnsakene vært så innmari gode kunne de også godt har gått til gjenbruk.

Hva er din favorittforkjølelsesmat?