Matvalg 2010: Barn og (reste)mat

Nytt tema for matvalg 2010: Barn og mat.

Barn er like bra som hunder når det gjelder å få spist opp rester.... Kokt litt for mye pasta? Kald pasta med olivenolje går ned til lunsj... Kalde kokte grønne erter er så populært hos oss at det nesten kan serveres som lørdagsgodt (det samme kan sorte oliven). Jeg koker med vilje alltid litt for mye ris og poteter, så kan jeg enkelt lage lunsjmat til minstemann på ett år. For eksempel kokt most potet med smør og fiskebiter. Eller kokt rist blandet med en rest grønnsakssuppe eller betasuppe. For større barn er middagsrester perfekt i matpakka. Et kyllinglår, en kald kjøttkake eller fiskekake blir garantert bedre mottatt enn tørre brødskiver med salami. Eller man kan avansere til en wrap med rester av laksemiddagen, litt rømme, salat og avocado.

Ellers er det tankevekkende at når temaet "barn og mat" dukker opp er det nesten alltid snakk om at det er så vanskelig å få barna til å spise, særlig grønnsaker. Har ikke barna våre overlevelsesinstinkt? Hver år dør 3,5 millioner barn i verden fordi de ikke får nok mat (kilde: Redd Barna). Og får mange hundretalls millioner handler det ikke om hva de får til middag men om de kan spise seg mette. Kanskje vi ikke skal la barna våre få så mange valg i forhold til hva de skal spise? Kanskje tørre å la dem kjenne sult i stedet for å proppe i dem kjeks og snop når de ikke har rørt middagen? Og kanskje ikke være så forutinntatte i hva vi tror de liker og ikke liker: "se! pøøøølser til middag! jippi!" og "vær flink å spis opp grønnsakene din, så skal du få noe godt etterpå". Og det er først og fremst meg selv jeg snakker til her, bare så det er sagt.

Vel, tilbake til spørsmålet om hvordan man skal få barna til å spise sunt og variert. Min erfaring (basert på eh... bred empiri) er at barn ikke er redd for mat som smaker mye, men at de liker enkle retter. Få ingredienser, rene smaker. Jeg tror dessuten at det er viktig å eksponere barn for flest mulig smaker og konsistenser i den perioden de er mest nysgjerrige på mat og putter alt mulig i munnen. Dette er vanligvis rundt ettårs-alderen. Når de blir rundt to er det plutselig fullstendig slutt på å prøve nye ting. Det de ikke har fått smaken på da, det kan man bare glemme. Men har de fått smaken på peppermakrell, oliven, avocado, ekte geitost eller spekepølse innen din tid, så er det gode sjanser for at de fortsetter å like det, eller ihvertfall komme tilbake til det (alt dette er på favorittlista til treåringen min). Det er også utrolig viktig at man ikke stresser for mye med bordskikk - la barna kjenne og ta på maten, og kose seg med spisingen.