mandag 9. januar 2017

Suppe på en spiker

Det var 3. januar. Jeg hadde smurt snitter til en minnestund halve dagen og kom hjem langt forbi middagstid til fire influensasyke gutter... ingen hadde handlet siden romjula.

Hva var det i kjøleskapet som kunne trylles fram til middag på tjue minutter? En åpnet pakke bladspinat som hadde begynt å synge på siste verset. Et par løk. Noen kokte poteter. En skvett fløte som hadde begynt å tykne. Ost. Noen skiver spekeskinke. Og litt ribbesaus... Det hadde kanskje gjort seg med en spiker, men det var fullt mulig å lage en grei suppe ut av dette.

Man MÅ ikke ha fryseren fylt av selvkokt kraft for å lage suppe med smak. Vann og buljongterning går også fint, eller en sauserest som jeg hadde her. Selv om den hadde stått siden julaften var den såpass salt og feit at den ikke var i nærheten av dårlig etter ti dager i kjøleskapet. Dessuten skulle den jo kokes skikkelig.

Jeg surret en grovhakket løk og to fedd hvitløk i olje. Hadde i spinaten, en liter vann og 3-4 spiseskjeer av ribbesausen. Lot det koke noen minutter før jeg hadde oppi to skrelte kokte poteter i terninger og fløteskvetten. Lot det koke opp, smakte til med salt og pepper og kjørte det hele med stavmikser.

Spekeskinken skar jeg opp i strimler og sprøstekte i panne og hadde til garnityr på suppa sammen med litt revet god ost (jeg hadde Manchego, men Jarlsberg eller Gauda hadde vært godt deg også!).

Det som reddet middagen denne dagen var den pakken med frisk spinat, men det kunne blitt like god suppe med en purre, noen rødbeter, en sellerirot eller til og med gulrøtter. Prinsippet for "Suppe på en spiker" er løk, kraft eller vann (+ buljongterning eller sauserest), en fløteskvett eller et par dl h-melk, og et par kokte poteter (eller en potetmotsrest) for å tykne suppen - og stavmikser. Pluss det du måtte ha av grønnsaker som behøver å brukes opp. Rå, bakte eller kokte.

Les eventyret om spikersuppa her!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Subscribe

Labels

Flickr