Dagens restemiddag: Grønn suppe
tirsdag 27. april 2010
Grønn suppe med bløtkokt egg er vårmat. Supergodt når den først norske spinaten kommer, men godt med importspinat også, eller selvplukkete nesleskudd - som er på sitt beste akkurat nå! Til dagens restemiddag brukte jeg en blanding av spinat og nesleskudd, fordi jeg hadde begge dele "for hånden". Brukte en restepotet til jevning. Har du kokte egg til overs fra søndagsfrokosten er det en finfin møte å få brukt opp dem på også.
Grønn suppe med egg, 3-4 pers
ca 150 g spinat
ca 150 g brennenesle (små planter/skudd)
1-2 kokte poteter (optional, gir en litt tykkere konsistens på suppen)
1 løk
2 fedd hvitløk
ca 100 g sellerirot i terninger
litt smør
1 liter hønsebuljong eller kraft
2 dl tørr hvitvin (kan erstattes med noen dråper sitronsaft)
litt revet muskatnøtt
salt og pepper
evt litt fløte
1 kokt egg pr pers
Skyll spinat og nesler godt og tørk i salatslynge eller kjøkkenhåndkle. Grovhakk løk og hvitløk og surr i smør. Skrell og skjær sellerirot i terning og ha i. Ha oppi litt mer smør som freser før du vender inn spinat og nesler. Når alle grønnsakene har fått surret litt heller du over kraften el buljongen og hvitvinen. Kok opp. Ha i den kokte poteten i terninger. La koke i ca 10 minutter eller til selleriroten er mør. Kjør det hele i kjøkkenmaskin eller bruk stavmikser for å få en jevn glatt suppe. Smak til med salt, pepper og muskatnøtt, og evt en fløteskvett.
Del eggene i to og ha i hver tallerken ved servering.
Fiskegrateng på rester
mandag 26. april 2010
Hjemmelaget fiskegrateng er utrolig godt, og kan gjerne lages uten å ha rester som unnskyldning, men hvis man nå en gang har kokt hvit fisk igjen fra gårsdagens middag bør fiskegrateng være en selvfølge. I tillegg til kokt fisk, kan man også få brukt opp kokte grønnsaker, kokt makaroni, potetmos og sauserester. Personlig synes jeg fiskegrateng skal være med makaroni, uten grønnsaker og serveres med masse smeltet smør.
Dette er grunnoppskriften:
Fiskegrateng (3-4 pers)
ca 400 g kokt hvit fisk (stekt kan også brukes, så lenge den ikke er panert...)
ca 1/2 l hvit saus smakssatt med muskatnøtt og hvit pepper
4 egg
Brødkrumme/griljermel
ca 2 dl kokt makaroni (optional)
Skill eggene, rør inn eggeplommene i den hvite sausen (sausen må ikke være glovarm, da koagulerer eggeplommene). Eggehvittene stivpiskes. Fisken deles i små biter og røres inn i sausen sammen med makaronien, deretter vender du de stivpiskete eggehvittene inn. Hell alt i en ildfast form, strø over brødkrumme og stek på 200C i ca 40 minutter.
Så til restevariasjoner: I enkelte miljøer skal det være kokte grønne erter og gulrotterninger i fiskegratengen. Er ikke egentlig fan av det, men det er jo ikke noe i veien for å prøve, hvis du har noen kokte gulerøtter og erter som skulle vært spist opp. Har du en potetmosrest lager du den hvite sausen litt tynn og rører inn potetmosen. Har du en sauserest fra fiskemiddagen kan den enten erstatte bechamelsausen eller blandes med den. Hollandaise og sandefjordssmør er garantert vinnere i fiskegratengen, men det kan sikkert også funke med en liten dæsj hvitvinssaus.
Trenger du oppskrift på hvit saus/bechamel, sjekk en av disse:
Avansert: www.matoppskrifter123.no/bechamel/
Enkel: www.tine.no/7418.cms
Matvalg 2010: Barn og (reste)mat
torsdag 22. april 2010
Nytt tema for matvalg 2010: Barn og mat.
Barn er like bra som hunder når det gjelder å få spist opp rester.... Kokt litt for mye pasta? Kald pasta med olivenolje går ned til lunsj... Kalde kokte grønne erter er så populært hos oss at det nesten kan serveres som lørdagsgodt (det samme kan sorte oliven). Jeg koker med vilje alltid litt for mye ris og poteter, så kan jeg enkelt lage lunsjmat til minstemann på ett år. For eksempel kokt most potet med smør og fiskebiter. Eller kokt rist blandet med en rest grønnsakssuppe eller betasuppe. For større barn er middagsrester perfekt i matpakka. Et kyllinglår, en kald kjøttkake eller fiskekake blir garantert bedre mottatt enn tørre brødskiver med salami. Eller man kan avansere til en wrap med rester av laksemiddagen, litt rømme, salat og avocado.
Ellers er det tankevekkende at når temaet "barn og mat" dukker opp er det nesten alltid snakk om at det er så vanskelig å få barna til å spise, særlig grønnsaker. Har ikke barna våre overlevelsesinstinkt? Hver år dør 3,5 millioner barn i verden fordi de ikke får nok mat (kilde: Redd Barna). Og får mange hundretalls millioner handler det ikke om hva de får til middag men om de kan spise seg mette. Kanskje vi ikke skal la barna våre få så mange valg i forhold til hva de skal spise? Kanskje tørre å la dem kjenne sult i stedet for å proppe i dem kjeks og snop når de ikke har rørt middagen? Og kanskje ikke være så forutinntatte i hva vi tror de liker og ikke liker: "se! pøøøølser til middag! jippi!" og "vær flink å spis opp grønnsakene din, så skal du få noe godt etterpå". Og det er først og fremst meg selv jeg snakker til her, bare så det er sagt.
Vel, tilbake til spørsmålet om hvordan man skal få barna til å spise sunt og variert. Min erfaring (basert på eh... bred empiri) er at barn ikke er redd for mat som smaker mye, men at de liker enkle retter. Få ingredienser, rene smaker. Jeg tror dessuten at det er viktig å eksponere barn for flest mulig smaker og konsistenser i den perioden de er mest nysgjerrige på mat og putter alt mulig i munnen. Dette er vanligvis rundt ettårs-alderen. Når de blir rundt to er det plutselig fullstendig slutt på å prøve nye ting. Det de ikke har fått smaken på da, det kan man bare glemme. Men har de fått smaken på peppermakrell, oliven, avocado, ekte geitost eller spekepølse innen din tid, så er det gode sjanser for at de fortsetter å like det, eller ihvertfall komme tilbake til det (alt dette er på favorittlista til treåringen min). Det er også utrolig viktig at man ikke stresser for mye med bordskikk - la barna kjenne og ta på maten, og kose seg med spisingen.
Barn er like bra som hunder når det gjelder å få spist opp rester.... Kokt litt for mye pasta? Kald pasta med olivenolje går ned til lunsj... Kalde kokte grønne erter er så populært hos oss at det nesten kan serveres som lørdagsgodt (det samme kan sorte oliven). Jeg koker med vilje alltid litt for mye ris og poteter, så kan jeg enkelt lage lunsjmat til minstemann på ett år. For eksempel kokt most potet med smør og fiskebiter. Eller kokt rist blandet med en rest grønnsakssuppe eller betasuppe. For større barn er middagsrester perfekt i matpakka. Et kyllinglår, en kald kjøttkake eller fiskekake blir garantert bedre mottatt enn tørre brødskiver med salami. Eller man kan avansere til en wrap med rester av laksemiddagen, litt rømme, salat og avocado.
Ellers er det tankevekkende at når temaet "barn og mat" dukker opp er det nesten alltid snakk om at det er så vanskelig å få barna til å spise, særlig grønnsaker. Har ikke barna våre overlevelsesinstinkt? Hver år dør 3,5 millioner barn i verden fordi de ikke får nok mat (kilde: Redd Barna). Og får mange hundretalls millioner handler det ikke om hva de får til middag men om de kan spise seg mette. Kanskje vi ikke skal la barna våre få så mange valg i forhold til hva de skal spise? Kanskje tørre å la dem kjenne sult i stedet for å proppe i dem kjeks og snop når de ikke har rørt middagen? Og kanskje ikke være så forutinntatte i hva vi tror de liker og ikke liker: "se! pøøøølser til middag! jippi!" og "vær flink å spis opp grønnsakene din, så skal du få noe godt etterpå". Og det er først og fremst meg selv jeg snakker til her, bare så det er sagt.
Vel, tilbake til spørsmålet om hvordan man skal få barna til å spise sunt og variert. Min erfaring (basert på eh... bred empiri) er at barn ikke er redd for mat som smaker mye, men at de liker enkle retter. Få ingredienser, rene smaker. Jeg tror dessuten at det er viktig å eksponere barn for flest mulig smaker og konsistenser i den perioden de er mest nysgjerrige på mat og putter alt mulig i munnen. Dette er vanligvis rundt ettårs-alderen. Når de blir rundt to er det plutselig fullstendig slutt på å prøve nye ting. Det de ikke har fått smaken på da, det kan man bare glemme. Men har de fått smaken på peppermakrell, oliven, avocado, ekte geitost eller spekepølse innen din tid, så er det gode sjanser for at de fortsetter å like det, eller ihvertfall komme tilbake til det (alt dette er på favorittlista til treåringen min). Det er også utrolig viktig at man ikke stresser for mye med bordskikk - la barna kjenne og ta på maten, og kose seg med spisingen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Følg meg på Twitter


